Romantikken og "det moderne prosjektet"

Rousseau:
Rousseau er kjent for sitatet “Tilbake til naturen”. Rousseau hadde idealer som likner på romantikkens idealer. Han mente at naturtilstanden som menneskene for lenge siden hadde forlatt, var den beste. Han likte ikke den moderne utviklingen som ble sterkt preget av vitenskap, utdanning og utvikling. Rousseau så slik på det, at nyfødte barn er nærmest naturtilstanden, fordi de er lite påvirket av samfunnet. Han mente at man ikke skulle la samfunnet ødelegge denne tidelige tilstanden ved å dytte på dem kunnskap. Han mente også at kvinner er nærmere naturtilstanden enn menn, fordi de føder barn. Naturtilstanden var fri for menneskers egoisme og materialisme, mens samfunnet han levde i, var kunstig.

Moderne og anti-moderne:
Romantikken var en tid preget av en sterk kjærlighet for naturen. Romantikere var ofte kritiske til det moderne prosjektet, vitenskap og forskning, og mente at man ikke skulle ødelegge Guds skapeverk. Alt det naturlige (slik det ble skapt) var verdifullt. Vi kan på denne siden si at de romantiske idealene var anti-moderne. Man ønsket ikke modernisering slik en ønsket i opplysningstiden. Man ønsket heller å fokusere på enkeltmennesket, fortiden og naturen.

På den andre siden kan vi se på romantikken som noe moderne. Henrik Wergeland er et eksempel på det. Han, sammen med andre romantikere, ønsket at alle skulle være frie og f.eks ha religionsfrihet. Disse tankene er moderne og fremtidsrettet. Ivar Aasen er et annet eksempel. Han bygde opp et nytt skriftspråk, basert på gamle talespråk (man ønsker å skape noe nytt ved å ta vare på det gamle).

Dovenskap i Reinveir:
Henrik Wergeland ønsket fremtidrettet utvikling. ”Dovenskap i Reinveir” handler om arbeidere under dårlige kår. Disse arbeiderne har lange slitsomme dager, dårlige klær og lite fri. To dagen får de fri , fordi det regner. De har mye å gjøre i hjemmet, men pga. det anstrengende arbeidet, orker de ikke annet enn å sove når en fridag eller to kommer.

Antakeligvis skrev Wergeland denne teksten, fordi han mente at arbeiderne ofte hadde dårlige arbeidskår, og syntes at det burde forbedres.