"Mig selv"

Wergelands “Mig selv” er et svar på en artikkel I Morgenbladet der det ble påstått at Wergeland var en mann med dårlig hummør. I diktet forteller Wergeland at han ikke har noen grunn til å være sur når det er så mye som gjør han glad. Han forteller at naturen er så vakker, og at han har evnen til å glede seg over selv de minste ting, for eksempel et glimt av solen.

I diktet bruker Wergeland mange symbolske bilder. Wergeland sammenligner menneskets følelser, med naturen og beskriver sine egne følelser gjennom den. Han viser til vakre sider ved naturen som vekke glade følelse. Det gjør det lettere å sette seg inn i situasjonen og forstå følelsene han skildrer.

Wergeland skriver at det er bortkastet å bruke tid på å erge seg over det avisen skrev, fordi det bare vil skygge for det som er verd å glede seg over. ” Det ville være som å overøse mitt ennu ugrånede hode med aske”. Heller ikke dette sier han dirrekte. Han pakker det inn, og på den måten blir diktet mer spennende.

I diktets begynnelse, skildre Wergeland følelsene sine gjennom det sansbare. Ting i naturen som vi kan se og føle, men mot slutten sammenlikner han med oversanslige fenomener, sånn som sjelen. Dette gir en spennende og svevende effekt. Wergeland bruker gjenntakelser, sånn som ”Det ville være som å...”. Gjenntakelsene gir et sterkere inntrykk av hva han mener. Diktet har ikke noen diktkarrakteristisk form, men det har en god virkning som trekker leseren inn i handlingen allikevel.