Filmer og virkemidler

Musikk er et viktig virkemiddel i filmer. Musikken brukes til å tydeliggjøre en bestemt stemning der den passer til handlingen. Trist musikk brukes i triste situasjoner, mens glad musikk brukes i glad-scener. Lys er viktig for stemningen, om det er mye farger eller ikke. Perspektivet er et vanlig virkemiddel i filmer. Man kan skape forskjellige effekter ved å holde kameraet på forskjellige måter. Man kan for eksempel filme slik at det gir inntrykk av at man ser handlingen gjennom en persons øyne, eller bruke fugleperspektiv er for eksempel nyttig dersom en person skal virke liten, eller froskeperspektiv dersom en person skal virke stor. Håndholdt eller ikke håndholdt kamera gir forskjellige inntrykk. Håndholdt kamera gir inntrykk av at du følger en person, mens ikke håndhold kamera viser handlingen utenifra.

Det er store forskjeller mellom filmfortellinger og skjønnlitterære fortellinger. I skjønnlitterære filmer får vi tilgang til personenes indre tanker og før vite hvordan personer oppfatter ting, mens i filmer faller oftest følelser ut, bortsett fra de følelsene vi kan se gjennom ulike uttrykk. Miljøkildringer og personkildringer presenteres gjerne i skjønnlitterære tekster svært detaljert, mens i filmer ser vi hvordan personer og miljøet ser ut. Stemningen i tekster presenteres ved hjelp av skildringer for eksempel av været, mens vi i filmer merker stemningen gjennom musikk eller lys. En film kan fortelle en historie gjennom replikker og handling, mens tekster bruker skildringer, og replikker i mye mindre grad.

Romantikken og "det moderne prosjektet"

Rousseau:
Rousseau er kjent for sitatet “Tilbake til naturen”. Rousseau hadde idealer som likner på romantikkens idealer. Han mente at naturtilstanden som menneskene for lenge siden hadde forlatt, var den beste. Han likte ikke den moderne utviklingen som ble sterkt preget av vitenskap, utdanning og utvikling. Rousseau så slik på det, at nyfødte barn er nærmest naturtilstanden, fordi de er lite påvirket av samfunnet. Han mente at man ikke skulle la samfunnet ødelegge denne tidelige tilstanden ved å dytte på dem kunnskap. Han mente også at kvinner er nærmere naturtilstanden enn menn, fordi de føder barn. Naturtilstanden var fri for menneskers egoisme og materialisme, mens samfunnet han levde i, var kunstig.

Moderne og anti-moderne:
Romantikken var en tid preget av en sterk kjærlighet for naturen. Romantikere var ofte kritiske til det moderne prosjektet, vitenskap og forskning, og mente at man ikke skulle ødelegge Guds skapeverk. Alt det naturlige (slik det ble skapt) var verdifullt. Vi kan på denne siden si at de romantiske idealene var anti-moderne. Man ønsket ikke modernisering slik en ønsket i opplysningstiden. Man ønsket heller å fokusere på enkeltmennesket, fortiden og naturen.

På den andre siden kan vi se på romantikken som noe moderne. Henrik Wergeland er et eksempel på det. Han, sammen med andre romantikere, ønsket at alle skulle være frie og f.eks ha religionsfrihet. Disse tankene er moderne og fremtidsrettet. Ivar Aasen er et annet eksempel. Han bygde opp et nytt skriftspråk, basert på gamle talespråk (man ønsker å skape noe nytt ved å ta vare på det gamle).

Dovenskap i Reinveir:
Henrik Wergeland ønsket fremtidrettet utvikling. ”Dovenskap i Reinveir” handler om arbeidere under dårlige kår. Disse arbeiderne har lange slitsomme dager, dårlige klær og lite fri. To dagen får de fri , fordi det regner. De har mye å gjøre i hjemmet, men pga. det anstrengende arbeidet, orker de ikke annet enn å sove når en fridag eller to kommer.

Antakeligvis skrev Wergeland denne teksten, fordi han mente at arbeiderne ofte hadde dårlige arbeidskår, og syntes at det burde forbedres.

"Mig selv"

Wergelands “Mig selv” er et svar på en artikkel I Morgenbladet der det ble påstått at Wergeland var en mann med dårlig hummør. I diktet forteller Wergeland at han ikke har noen grunn til å være sur når det er så mye som gjør han glad. Han forteller at naturen er så vakker, og at han har evnen til å glede seg over selv de minste ting, for eksempel et glimt av solen.

I diktet bruker Wergeland mange symbolske bilder. Wergeland sammenligner menneskets følelser, med naturen og beskriver sine egne følelser gjennom den. Han viser til vakre sider ved naturen som vekke glade følelse. Det gjør det lettere å sette seg inn i situasjonen og forstå følelsene han skildrer.

Wergeland skriver at det er bortkastet å bruke tid på å erge seg over det avisen skrev, fordi det bare vil skygge for det som er verd å glede seg over. ” Det ville være som å overøse mitt ennu ugrånede hode med aske”. Heller ikke dette sier han dirrekte. Han pakker det inn, og på den måten blir diktet mer spennende.

I diktets begynnelse, skildre Wergeland følelsene sine gjennom det sansbare. Ting i naturen som vi kan se og føle, men mot slutten sammenlikner han med oversanslige fenomener, sånn som sjelen. Dette gir en spennende og svevende effekt. Wergeland bruker gjenntakelser, sånn som ”Det ville være som å...”. Gjenntakelsene gir et sterkere inntrykk av hva han mener. Diktet har ikke noen diktkarrakteristisk form, men det har en god virkning som trekker leseren inn i handlingen allikevel.

Matt 18.20

Handlingen i novellen ”Matt 18.20” er hentet fra en tid der raseforskjeller mellom hvite og svarte, spilte en betydlig rolle. Handlingen begynner der en gudstjeneste i en kirke for hvite, blir avbrudt av at en ”neger” kommer inn i kirken. Dette skaper stor frustrasjon blandt menigheten, og enkelte hisser seg opp. ”Negeren” blir gjentatte ganger bedt om å komme seg ut, fordi folk av hans type ikke hadde noe der å gjøre. Til slutt blir politiet tilkaldt og ”negeren” blir dømt til døden for gudsbespottelse, til tross for at han ikke hadde sagt et ord. På slutten blir ”negeren” hengt, og man får vite gjennom bøddelen, at denne ”negeren” hadde store sår i hendene, som om bålter var slått gjennom dem.

Forfatteren har brukt allusjoner til Bibelen, en bok vi alle kjenner godt til. Allerede i overskriften har vi en allusjon. ”Negeren” i novellen er Jesus, dette ser vi gjennom hele handlingen, men spesiellt på slutten. ”Negeren” er en stille mann som tar den straffen han får, uten å protestere eller si noe til sitt forsvar. Dette gir et inntrykk av at han er en god person. På den andre siden har vi menigheten som er svært rasistiske, høylytte, og bruker stygge sjeldsord. Forfatteren har altså brukt denne kontrasten mellom menigheten og ”negeren” for å få en større virkning mellom godt og ondt. Denne novellen kan sees på som en reprise av....

UNDER REDIGERING!